Endelig fått svar.

I går var jeg på sykehuset i møte med nevrolog, ble jo sendt dit siden anfallene mine har begynnt å komme tilbake.
Jeg var så utrolig nervøs når vi ventet å kjente jeg var rett å slett takknemlig for at min kjære var med, han er flinkere til å si ifra når ting "ikke er greit" enn det jeg er. Å vi var veldig spente på hvilken nevrolog som ville møte oss.

Så kommer det en liten engel ut å henter oss :) Ja...jeg kaller henne engel, for det var nemlig den legen jeg gikk til inne på SSE som kom. Hun har begynnt å jobbe på Drammen nå :)
Etter 3,5 år med utredelser og div leger som sier " nei, dette var vannskelig, vi får sende deg til...." osv klarte denne damen iløpet av innkomst-samtalen på SSE og fortelle at jeg hadde epilepsi, hvor den satt, hvordan den artet seg å hva som mest sannsynlig trigget anfallene mine.
Jeg følte lettelse alt når vi gikk mot kontoret hennes.

Da vi hadde snakket litt frem å tilbake kunne hun fortelle at det beste...både for meg å babyen var å ikke starte på medisiner igjen, jeg fikk vite litt om hvordan forskjellige anfall påvirket kroppen og et evt foster og hun var veldig flinkt til å forklare å gi gode grunner for sine valg.
DEILIG..... :)
Jeg har vært veldig skremt av det å skulle begynne på medisiner igjen, og enda mer skremt av at ingen har kunnet svare meg på hvordan mine anfall påvirker babyen. Men nå har jeg fått svar, å er enda mer trygg på at det som hele tiden har føltes riktig for meg å mageboeren var riktig...
Og så har vi avtalt ny time nærmere termin for å snakke litt om hvordan ting går. Det er deilig å slippe å tenke mer på dette nå å kunne konsentrere meg om alle andre ting :)

Snakkes <3