Bekymringer...

Har kjent en del på bekymringer de siste ukene, den 13 mai hadde jeg mitt andre epileptiske anfall etter at jeg ble gravid.
Begynnte å tro at anfallene mine kansje var hormonellt betinget, at de hadde sammenheng med syklusen min siden jeg var helt anfallsfri forige gang jeg var gravid å så lenge jeg ammet. Men ikke mye som støtter den teorien nå lengre :(
Nevrologen min vil jeg skal begynne på medisiner igjen, legen min er enig i alt hun sier og jordmor anbefaler meg bare å snakke med noen som kan mer om det.
Jeg liker ikke tanken på å gå på medisiner mens jeg er gravid, jeg vet jo så godt at det er risikoer forbundet med det, så jeg har enda ikke begynnt igjen.
Har time hos lege og jordmor om et par dager, både på helsestasjonene og på føde og barsel på sykehuset. Og om en ukes tid har jeg time hos nevrolog... Jeg kjenner på meg selv at jeg ikke er klar for å begynne på medisinene før jeg vet hvilken risiko som er størst, om anfallene mine er værst for babyen eller om medisinene er.
Jeg har Komplekse Partielle Anfall å kan ikke finne noen dokumentasjon noe sted om hvilke innvirkning disse har på babyen i magen, så da får legene gi meg råd.

Prøver å ikke bekymre meg, men kjenner at det ikke alltid er like lett. Det ble fort mye ekstra mas etter at anfallene kom igjen, jeg har 4 kontroller på 1,5 uker nå og det gjør meg litt stressa.
Det positive oppi det hele er at jeg med hånda på hjerte kan si at jeg føler meg godt ivaretatt av helsepersonellet. De tar ting alvorlig å gjør sitt ytterste for at både jeg, bebbisen, pappan og Benjamin skal føle oss trygge på det som skjer.
Det er en god følelse :)

Men nå er det tid for å finne frem strikketøyet igjen å la tankene vandre frem til min kjære kommer fra jobb, å så blir det båt-tur med svigers.
Ha en flott dag i sommerværet :)
Klem <3